Det må mer til enn bare DNA for å bli mor. Ja du ga meg livet og bærte meg frem men du ønsket meg egentlig aldri. Det har du sagt så mange ganger. Du gjorde det pga han, for han ønsket seg et barn.
Tok ikke lange tiden før du ble lei heller. Som 14 måneder ble jeg kidnappet av min fars søster for hun synes ikke du fortjente å ha meg. Enig men ble en stor politisak utav det.
Og når pappa reiste til Norge for å jobbe og skaffe penger. Hva gjorde du da? Jo du plasserte meg på et barnehjem og kom aldri tilbake for jeg var en byrde for deg.
Jeg kom til fosterforeldre og det gjekk OK. Men ikke tro at det hjalp at du dukka opp over allt og gjorde meg forvirret og nervøs og lagde mitt liv i helvete.
Ja jeg ble mobbet for jeg hadde krøller og fordi at jeg ikke bodde hos mine foreldre, at jeg var så stygg at dere ikke elsket meg og måtte gi meg bort. At mine fosterforeldre såg så synd på meg at de tok meg til seg. Jeg sliter enda med de bildene, å være stygg og uelsket.
Du lagde store sener utav atr du ønsket meg tilbake og allt skulle bli så bra. Og hav skjedde når jeg endelig kom til deg i en alder av 14 år??? I begynnelsen var du så ømtenksom og hjelpsom. Kjøpte røyk og drikke til meg når rjeg skulle ut.
Men hvor var du når jeg ble voldtatt? Du ga faen og ga meg skylden. At jeg hadde ødelagt ditt liv. At jeg skulle vist bedre. Jeg tryglet og ba om å flytte til et annet sted. Til lsutt ga dere etter.
Du begynte å drikke oftere og oftere, tidligere og tidligere. Var min skyld for jeg hadde ødelagt livet ditt når jeg ble født og du skulle ønske du hadde tatt abort da.
Løgnene dine ble flere og flere. Du begynte å utnytte min identitet. Bestilte ting på mitt navn og gjekk inn på min bankkonto og tok ut penger som jeg hadde jobbet hardt for.
Jeg begynte å røyke hasj og drakk hver helg.Kom meg bort i selskap jeg ikke skulle ha gjort. Gjorde ting jeg angrer på i dag. Men jeg ga faen. Jeg brydde meg ikke. Hva er vitsen med å leve når en ikke har noe å leve for?
Så fant jeg ut at jeg var gravid. Du var glad, trudde jeg. Men du lagde bare mer helvete enn før. Du brukte hver unnskyldingen for å låne penger og drikke.
Jeg fikk et brev fra barnevernet. De hadde motatt bekymringsmelding på meg og småen. Jeg skjønte ikke noe og møtte opp. Jeg fikk fortalt at de hadde hørt at jeg hadde kreft som hade spredt seg og at jeg kom til å dø i løpet av noen måneder. Hmm…. jeg har IKKE kreft og jeg har IKKE tenkt til å dø. Saken ble etterforsket og henlagt.
Så kom jula og den forbaskete drikkingen din ble heftigere. småen var på gulvet i stua og lekte på teppet sitt. du satt på kjøkkenet og drakk. Kl var ikke mer enn 11 på formiddagen. Lillebroren min gjekk forbi deg og du likte ikke at han bare skulle hente seg noe å drikke så du slo til han så kraftig at han begynte å blø neseblod. Jeg kom løpende inn på kjøkkenet når jeg hørte skriket. Fikk han til å sette seg med et håndkle sånn at han skulle slutte å blø. Spørte deg hva i helvete du drev med og tok den 1,5 l ølflasken din som var nesten full og helte den i vasken. Allt sammen. Du ble så sint at løp innpå stua og grep en stol og skulle slå barnert mitt. Mitt barn med den. Jeg ble så sint at jeg tok et kvelertak på deg bakfra og jeg holdt så hardt jeg kunne. Ingen. Absolutt INGEN skal få lov til å skade mitt barn som du har skadet dine egne. Du begynte å bli blå i ansikte og du fikk ikke pusta. Jeg ga faen. Ville se deg dø. Da kom mannen din hjem, min far. Han røska meg bort fra deg og spørte hva i helvete som skjer og jeg fortalte det til han. Og jeg ringte til politiet og fortalte hva som hadde skjedd. De tok deg med å satte deg i fyllearresten.
noen uker etterpå fikk jeg et nytt brev fra barnevernet. Jeg møtte opp og fikk forklart at denne gangen skulle jeg ha vært 1 mnd på psykiatrisk i jula. Jeg har aldri vært der engang, ikke på besøk engang. De undersøkte og henla saken.
sånn har det vært i 4 år. Jeg får regninger i posten pga ting jeg ikke har bestilt og nå så har jeg høy gjeld pga deg. En gjeld jeg sliter med å komme meg utav. Har ikke tall på alle de gangene jeg har anmeldt deg til politiet, og har ikke tall på hvor mange ganger det har blitt henlagt.
Du er nemlig en lystløgner. En alkoholiker og en psykopat. Du er for frisk til å bli tvangsinnlagt på psykiatrisk og er for syk for å bli dømt og satt i fengsel.
Du brukte meg til å juge i retten når dere skulle misrte omsorgen over lillebroren min. Jeg lot være å si all sannheten pga jeg var psykisk nedslitt pga deg, skolen og at småen var veldig syk og hadde vært det lenge. Dere fikk behlde han, du skulle til avvenning og i AA men møtte du opp? Nei aldri, du bare fortsatte…..
Var ute med ei god venninne der jeg plutselig så deg i en bar hengende over en gammel gris av en mann. Du som sa til pappa at du skulle i butikken og handle. Gjekk inn for å hente deg men du nektet for at du kjente meg. Han "kjæresten" din sa at du ikke var gidrt elelr hadde barn. Du var utro mot pappa og solgte deg selv for alkohol. Du er og blir ei hore! Fortalte det til pappa, han ble så lei seg og skuffa at han gråt. Han kastet deg ut den kvelden og tok av seg gifteringen, men du hamret løs på døren og lagde et leven i flere timer så han slapp deg inn fr å holde fred til naboene… Men du holdt fortsatt kontakt med den mannen og en til……
Dere klarer aldri å bo på et sted mer enn maks 6 mnd om gangen. Hvorfor? For du betaler aldri husleien eller andre regninger så dere blir jevnlig kastet ut, av namsmannen. Kommunen, barnevernet og sosialen har prøvd å hjelpe dere men uten nytte…. Man må jo tross allt ønske etter hjelp!!!
Nå skal dere flytte for 3 gangen i år. Og lillebroren min skal byrte skole igjen. Han er så stille, sjenert og nervøs. Du har hjernevasket han. Når han ble komf så ønsket han seg klær. Klær, skjønner du ikke det? Det er snakk om et barn som ikke har mer enn 2 bukser, 1 genser og t.skjorte og 3 boksere med hull i. Han er overvektig,venneløs og sliter på skolen. Pga DEG.
Du sier at jeg er en snobb pga jeg dusjer hver dag og liker å holde meg selv og det rndt meg rent og ryddig. Du dusjer kanksje etter rr5-6 uker og vasking hos deg finnes ikke. Som den jula vi kom på besøk og jeg åpnet kjøleskapet og så et råttent egg som hadde begynt å renne nedover skapdøren. Vi pakket sammen og ro. Det er ikke levelig hos deg.
Du sier alltid til meg at jeg er feirt, selv når jeg hadde anorexia så var jeg for feit. Du rakker ned på klærne mine, musikken, hobbyene mine, jobben min, samboeren min, småen, at jeg er stygg, og aldri skulle vært født. Ja du har ødelagt meg, min selvtillit og mitt selvbilde, men jeg skal vinne. Jeg taper ikke for deg.
Det må mer enn DNA for å bli mor, ja du ga meg ditt DNA men du har aldri og blir aldri min mor. Jeg hater deg. For meg er du dø. Når den fantastiske dagen kommer, når du vender tilbake til helvete vil jeg danse på graven din og juble av glede, for da kan du ikke gjøre mer skade enn det du allerede har gjort. Du er ei feit, ekkel alkis psyko hurpe. Du er ikke min mor.
Du er dø.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende